Nyhetsstrøm (RSS-feed)

RSS Awareness Day-logo
Mange tror at 1. mai handler om å gå i tog, synge «Internasjonalen» og høre på taler med politikere som later som de egentlig vet hvordan det er å ha vanlige jobber. Dette er feil, for 1. mai er nemlig RSS Awareness Day – altså en dag dedikert for å spre det glade budskap om RSS. Denne RSS-bevisstgjøringsdagen er et initiativ fra Daily Blog Tips, mens jeg ble oppmerksom på merkedagen via bza.no.

Enkelt sagt gjør RSS – som på norske nettsteder omtales under flere navn som RSS-feeder, RSS-strømmer og nyhetsstrømmer – at du kan abonnere på oppdateringer fra dine favorittnettsider. Med bakgrunn i at jeg selv har vært en ivrig RSS-bruker i flere år, er jeg overbevist om at mange flere nettbrukere vil ha glede av å benytte seg av RSS’ mange nyttige og morsomme muligheter. Utfordringen er å kommunisere hva, hvorfor og hvordan, blant annet fordi navnet «RSS» i seg selv ikke akkurat er noe du blir fristet til å ta en nærmere titt på.

Jeg har skrevet en del om RSS-strømmer tidligere, så derfor ser jeg ingen grunn til å gjenta meg selv i dette blogginnlegget. Forhåpentligvis finner du som eventuelt ikke har testet ut RSS ennå noen gode tips her på fosseng.info, og i tillegg har blant andre bza.no en enkel innføring i hvordan du kan ta dine første RSS-steg. Daily Blog Tips har i anledning dagen lansert nettstedet RSSday.org, som også er verdt en titt.

Ifølge statuttene for dagen skal jeg (1) blogge om RSS generelt og bevisstgjøringsdagen spesielt, (2) publisere et offisielt RSS Awareness Day-banner og (3) spre det glade budskap om RSS. Oppdrag utført!

Webware-logo1,9 millioner nettbrukere har stemt fram de 100 beste Web 2.0-tjenestene for 2008, en kåring gjort i regi av Webware. Det er ikke kåret en første-, andreplass og så videre blant disse hundre tjenestene, men 10 tjenester ganger 10 kategorier hedres på lik linje. Du kan se alle vinnerne i en visuell oversikt eller bla gjennom én og én.

Det er mange gode vinnere blant disse 100, selv om jeg selvsagt ikke har hørt om absolutt alle og det er enda færre jeg har testet selv (alt for mange, dog). Jeg har plukket ut noen Web 2.0-tjenester jeg selv har testet og anbefaler av de 100 vinnerne, med lenke til Webwares omtale av tjenestene:

  • Audio: Last.fm er en brukervennlig nettradiotjeneste som spiller musikk som ligner på musikken du allerede liker. Har også sosiale aspekter som seg hør og bør nå til dags, hvor du blant annet finner andre brukere som har lignende musikksmak som deg selv.
  • Browsing: Firefox er blitt min foretrukne nettleser i jevn kamp med en annen Webware-vinner, Opera. iGoogle og Google Reader er også verdt å merke seg i denne kategorien, begge gode tjenester for blant annet å holde styr på RSS-strømmene dine.
  • Commerce and events: Amazon.com er en fantastisk nettbutikk som har «alt», kanskje spesielt nå som dollarkursen er hyggelig sett med norske shopperøyne.
  • Communication: Gmail er den beste gratis e-posttjenesten der ute og jeg har brukt denne til min privat-e-post siden de lanserte den lukkede betaversjonen for noen år siden. Meebo er en nettbasert tjeneste for direktemeldinger og støtter de vanligste chattjenestene som Gtalk, MSN og Yahoo! Messenger. Fungerer veldig bra, men jeg har begynt å bruke chatprogrammet Pidgin når jeg bruker egen pc.
  • Productivity: Google Dokumenter er et nettbasert verktøy for tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Fungerer spesielt bra i samskrivingsprosjekter, der to eller flere forfattere kan arbeide på samme dokument uavhengig av tid og sted.
  • Publishing and photography: Bloggverktøyet WordPress trenger muligens ingen nærmere presentasjon, men kort oppsummert er jeg i hvert fall en meget fornøyd bruker. Flickr er den beste Web 2.0-fototjenesten jeg har prøvd og mikroblogging via Twitter er morsomt og har et større potensiale enn det ser ut til ved første øyekast.
  • Search and reference: At Google er å finne blant vinnerne her, er ikke spesielt overraskende. Google Maps blir, slik jeg opplever det, bare bedre og bedre. Nettleksikonet Wikipedia er selvsagt også her, og den engelskspråklige versjonen inneholder det meste du måtte lure på.
  • Social: Facebook var morsomt i begynnelsen, det vil si før applikasjonsinvasjonen var et faktum. Etter en mellomperiode der jeg holdt på å melde meg ut, er Facebook blitt litt ok igjen fordi jeg nå blant annet kan blokkere applikasjoner jeg ikke vil ha spam fra (altså alle).
  • Utility and security: I denne kategorien har jeg faktisk ikke testet noen av tjenestene, men OpenID virker i hvert fall som en god idé som kan løse problemene vi nettbrukere har med et utall ulike innlogginger i et utall ulike nettjenester.
  • Video:
    YouTube er fremdeles gøy og her finner du alt og litt til.

Har du noen favoritter blant de 100 utvalgte Web 2.0-tjenestene? Noe du savner? Av de 100 som hedres i denne kåringen, er det i hvert fall mange tjenester jeg forventet å se på ei slik liste. I kategorien «browsing» savner jeg RSS-leseren Bloglines, som i denne sammenhengen er en veldig sterk konkurrent til for eksempel nevnte Google Reader. Netvibes er også en tjeneste jeg savner, som blant denne typen tjenester etter min mening er enda bedre enn iGoogle.

Via Newsdesk PR 2.0.

Kommunikatører som arbeider med nettkommunikasjon må ha kunnskaper om søkemotoroptimalisering for å utføre jobben sin skikkelig. Kunnskap om digital synlighet generelt og søkemotoroptimalisering spesielt, er hele tiden i rask endring og videreutvikling. Slik jeg ser det er fagfeltet vi kan kalle digital synlighet blitt en grunnleggende viktig del av kommuniksjonsfaget, fordi kommunikatører anno 2008 helt eller delvis arbeider med nettbaserte kommunikasjonskanaler. Å henge med på utviklingen rundt digital synlighet, byr derfor på store utfordringer for kommunikatører – spesielt de mange som ikke arbeider fulltid med nettkommunikasjon. Hvis en kommunikatør derimot arbeider fulltid med nettkommunikasjon, må kunnskap om digital synlighet rett og slett være en del av stillingsinstruksen.

Som den såkalte Prioritet-saken er et tydelig eksempel på her i Norge, er det mange utfordringer knyttet til synlighet på nett hvor det kan være vanskelig for dem som ikke har dyptgående kunnskap om søkemotoroptimalisering å gjøre gode, kvalifiserte valg. For en grundig innføring i selve Prioritet-saken og om juks rundt digital synlighet og hva du kan lære av dette, se Webkommunikasjon.no’s sider om saken.

Heldigvis trenger du sannsynligvis ikke å kjøpe inn spesifikke tjenester med mål om å bedre virksomhetens digitale synlighet, altså bruke penger på firmaer som tilbyr søkemotoroptimaliseringstjenester. Så lenge virksomheten du arbeider for har en god publiseringsløsning (CMS) for nettsidene, er du allerede et godt stykke på vei mot målet om økt digital synlighet. I tillegg er det mye du kan gjøre selv eller be om hjelp til av teknikere. Husk dog at det ikke er noen snarveier til økt digital synlighet, det er noe du faktisk må gjøre deg fortjent til over tid.

Thomas Kohnstamm-bokThomas Kohnstamm, tidligere forfatter i flere Lonely Planet-reiseguider, avslører at det ikke nødvendigvis er en spesielt ensom tilværelse å skrive for verdens kanskje mest kjente guidebokserie. I boka «Do Travel Writers Go to Hell?» skriver han blant annet om hvordan guideboka for Brasil ble til. Ingrediensene er blant annet sex i bytte mot gode anmeldelser og salg av narkotika for å få hjulene til å gå rundt.

Når jeg selv har vært ute på tur, har Lonely Planet vært en naturlig inspirasjonskilde og oppslagsverk å ha i sekken. Enkelte ganger har jeg lurt litt på hvorfor et hotell eller en restaurant har fått god kritikk når det viser seg å være alt annet enn bra, men stort sett har omtalene jeg har fått sjekket ut med egne øyne stemt bra. For eksempel hadde fruen og jeg aldri kommet over Argentinas kanskje beste biff (og det sier en del) i Mendoza hvis det ikke hadde vært for Lonely Planets sterke anbefaling av den noe bortgjemte restauranten. Mine erfaringer med guidebøkene er med andre ord ganske gode, men Kohnstamms historier gjør jo at jeg kommer til å være noe skeptisk neste gang.

For å relatere dette blogginnlegget (litt) til kommunikasjonsfag, kan du ta en titt på bloggen The Public Outrages enkle anbefalinger til hvordan Lonely Planet bør gå fram for å redde merkevaren.

Fem år med blogging

I dag er det fem år siden jeg skrev det første innlegget i bloggen min. Jeg begynte bloggekarrieren med å installere en Blogger.com-blogg på Start.no’s hjemmesideopplegg home.no.net, og der holdt jeg hus til jeg kjøpte domenet fosseng.info i januar 2004. Her fortsatte jeg med Blogger.com-plattformen til jeg gikk over til WordPress-plattformen i februar 2007 – et valg jeg for øvrig er veldig komfortabel med. I begynnelsen het for øvrig bloggen ikke fosseng.info, det ble egentlig bare en naturlig følge av et domenekjøpspåfunn der og da.

I begynnelsen blogget jeg bare for testingens skyld og hadde ingen grunnidé om hva jeg skulle skrive om. I utgangspunktet satte jeg opp bloggen som en underseksjon til nettsidene mine, som den gangen kun var en «hjemmeside» med cv og bilder. Jeg diskuterte litt med meg selv om jeg skulle skrive på norsk eller engelsk, men det ble faktisk med det ene innlegget på engelsk – i hvert fall foreløpig. Tematisk skrev jeg litt av hvert de første ukene, blant annet om blogging, ferieplaner og musikk. Etter noen måneder fant jeg ut at jeg ville rendyrke tematikken mer, og etter cirka november 2003 har bloggen stort sett vært informasjons- og kommunikasjonsrelatert med hovedvekt på nettkommunikasjon.

Målet mitt med å blogge, er først og fremst å sortere i noe av det jeg leser om eller kommer over som passer inn i temaet – på sett og vis som en gjennomarbeidet lenkesamling. Kildene mine er blant annet blogger og andre nettkilder, og ideer til noe å skrive om kommer jeg over daglig i de mange RSS-strømmene jeg abonnerer på. De fleste ideene havner i glemmeboken, noen lagrer og deler jeg i den sosiale bokmerketjenesten Ma.gnolia, noen skriver jeg litt om uten å publisere, og noen få kommer faktisk så langt at de blir publisert som blogginnlegg.

Jeg bruker med andre ord først og fremst bloggen for min egen del, og det er god trening for en ikke-tekniker som meg å drifte og tilpasse WordPress-plattformen. Som en bonus hender det seg også at det er besøkende innom og til og med noen som kommenterer og diskuterer, noe som selvsagt er en hyggelig motivasjonsfaktor som gjør at det frister å fortsette skrivingen.

Litt statistikk til slutt: Dette er mitt 199. blogginnlegg og i skrivende stund har det kommet inn 291 kommentarer. Blogginnlegget med flest kommentarer er «Forstå Twitter på 2,5 minutter» fra 6. mars i år, høyaktuelt i disse dager når til og med Dagbladet har omtalt nettjenesten. Bloggen er strukturert ved hjelp av 13 kategorier, og så langt har jeg tatt i bruk 273 emneord (tags). Ifølge Google Analytics-webstatistikken min for 2007 og 2008 kommer de fleste besøkende til fosseng.info via Google (33 %), 19 % kommer direkte. I løpet av 2007 og til nå i 2008 har over 5 000 unike brukere vært innom, de fleste bruker nettleseren Firefox (42 %), 81 % av brukerne har Windows som operativsystem.

Twingly Dagbladet

Som første tradisjonelle mediehus i Norge åpnet Dagbladet Magasinet dørene for bloggsfæren i november 2007, som enkelt forklart medfører at blogginnlegg som lenker til Magasinet-artikler blir synlig i tilknytning til artikkelen. Potensielt positivt for bloggeren, potensielt positivt for Dagbladet.

Dette har tydeligvis vært et vellykket pilot- eller forsøksprosjekt for Dagbladet, for nå har de nettopp utvidet funksjonaliteten til å gjelde alle artikler i nettutgaven – ikke bare Magasinet. For å repetere litt for eventuelle nye lesere er Dagbladets bloggsfæreinkluderingsfunksjonalitet et resultat av et samarbeid med Primelabs i Sverige, som har utviklet tilbaketråkktjenesten Twingly. En rekke medier – hovedsakelig svenske – bruker Twingly på samme måte som Dagbladet allerede.

For at din blogg skal dukke opp i Dagbladets «blogger om denne artikkelen»-ramme, må du sette opp bloggverktøyet ditt til å sende automatisk tilbaketråkk (ping) til http://rpc.twingly.com/. Verre er det ikke (bortsett fra at jeg ikke fikk det til å fungere sist jeg lenket til en twinglyfiserbar artikkel hos Dagbladet).

Men hvor lenge kommmer de andre nettmediene til å sitte og se på at Dagbladet oppnår ekstra trafikk fra bloggsfæren og positiv bloggeromtale på grunn av Twingly-funksjonaliteten?

Oppdatering 17. mars 2008:
I og med at mine tilbaketråkk til Dagbladet og/eller Twingly ikke ble synlig på tross av at jeg etter oppskriften hadde gjort alt riktig, kontaktet jeg Twingly om dette før helga. Svaret jeg har fått i dag er at de rett og slett filtrerer ut alle .info-domener som spam, og dermed ble ingen av mine tilbaketråkkforsøk synlig. De har dog satt mitt domene fosseng.info på godkjentlista nå, slik at mine eventuelle lenker til Dagbladet eller andre Twingly-kunder blir synlig i framtida. Det har tydeligvis sine sider med .info-domene, gitt.

1. mars arrangerte det amerikanske kommunikasjonsbyrådet Edelman et seminar for kommunikasjonsstudenter og -forelesere med temaet sosiale medier. Målet med seminaret var å gi studentene praktisk erfaring med hvordan de kan bruke sosiale medier i det framtidige arbeidslivet som kommunikatører, samt gi foreleserne ideer og innsikt i hvordan de kan undervise i temaet.

Forsker og foreleser Kaye D. Sweetser ved universitetet i Georgia presenterte for eksempel interessante opplegg beregnet på kommunikasjonsstudenter. Hun gikk gjennom flere forslag til undervisningsopplegg og workshops, blant annet bruk av del.icio.us, hvordan følge med på konversasjonen i sosiale medier og bruk av Twitter. Til daglig underviser Sweetser kommunikasjonsstudenter, og forsker hovedsakelig på hvordan kommunikasjonsfaget kan tilpasse seg sosiale medier.

Jeg vet ikke hvor stor vekt som blir lagt på sosiale medier i de norske kommunikasjonsstudiene på Rena, i Volda og på BI anno 2008, men i USA ser de kommunikasjonsfaglige miljøene i hvert fall ut til å ta nettfenomene på alvor. Ideene som Edelman-seminaret trekker fram, vil også være nyttig å se på ved de norske kommunikasjonsutdanningene. Den nye nettvirkeligheten vil være høyaktuell å ha kjennskap til og kunnskap om for kommunikatører framover, og det bør også de som allerede arbeider innen feltet se nærmere på.

Les også: Web 2.0 for kommunikatører (fosseng.info 30.11.2007)

Twitter-logoLei av Facebook og andre sosiale nettjenester som bare er 2007? Mikrobloggingstjenesten Twitter er det som definitivt er mest interessant i Web 2.0-sfæren denne uka.

Twitter (engelsk for «kvitre») er en sosial nettverkstjeneste hvor det du kan gjøre egentlig kun er å oppdatere verden med det du vil si her og nå innenfor 140 tegn, med andre ord noe kortere enn en vanlig tekstmelding. En måte å forklare hva Twitter er, er å si at tjenesten på sett og vis kun er som statusfeltet i for eksempel Facebook. På overflaten virker dette kjedelig og for enkelt til at du skal kaste bort tid på tjenesten, men Twitter kan være like nettsosialt som mer omfattende sosiale nettverkstjenester som Facebook, MySpace og Nettby.

Jeg har studert litt hva Twitter-medlemmer ser ut til å bruke tjenesten til, og det er mildt sagt veldig variert. Noen holder venner og kjente oppdatert om stort og smått, følger selv med på hva andre skriver og holder konversasjonen gående med sine kontakter. Enkelte firma og for eksempel konferanser har tatt det i bruk som en kommunikasjonskanal for å holde interesserte brukere oppdatert, og inviterer på den måten brukere til interaktiv konversasjon. Det mest kjente eksempelet akkurat nå, er kanskje de demokratiske presidentkandidatene Barack Obama og Hillary Clinton som bruker Twitter som en aktiv kommunikasjonskanal overfor velgerne.

Jeg har etter hvert blitt en halvaktiv kvitrer på Twitter jeg også, om ikke annet er det morsomt som en test. Tjenesten har definitivt et bra potensiale, blant annet fordi den er enkel uten mye unødvendig tullball rundt (les: Facebooks applikasjoner). Den er godt tilpasset mobile mennesker med mer og mer mobile nettvaner, en trend jeg tror vil øke framover. Twitter fungerer fint både på wap-telefoner og mer spreke mobilvarianter, og du kan oppdatere profilen din ved å sende en tekstmelding eller en e-post til Twitter, eller oppdatere via chattjenester som MSN og via datamaskinen på «normal» måte. Fra Norge kan du foreløpig bare sende tekstmeldinger til et britisk telefonnummer, så det blir interessant å se om noen av de norske mobilselskapene vil kaste seg på bølgen og tilby et norsk nummer vi kan tekste til.

Til hjelp for å forklare hva Twitter er, har Common Craft i dag lansert en video med en enkel forklaring på hvorfor Twitter er noe flere kan ha glede av:

Common Craft har tydeligvis spesialisert seg på enkle videoer som forklarer nettrelaterte tjenester og teknologier, blant annet RSS.

Oppdaget for øvrig denne videoen via frjohnsen på Twitter. Selvsagt.

Glugg-logoFor litt siden ble et nytt norsk nettsted for sosial bokmerking lansert: Glugg.no. Nettstedet er en Digg-aktig tjeneste for norske blogginnlegg, artikler og annet innhold du ønsker å dele med andre nettbrukere – eksempelvis YouTube-videoer. Asle Ommundsen står bak tjenesten, som for øvrig også stod bak den nå nedlagte ikt-nyhetstjenesten IT-nytt.

For å publisere saker, stemme og delta i diskusjonen, må du registrere deg. Sakene som vises på hovedsiden er såkalte toppsaker, som blir synlig basert på antall stemmer og om de er relativt nye. Du kan ellers lett finne de ferskest publiserte sakene eller toppsaker i ønsket tidsperiode. Hvis du ønsker det, kan du legge inn stemmeknapp i bloggen din. Det er også utviklet en egen stemmeknapp for blant annet WordPress-blogger.

Men vil Glugg dekke et behov hos norske nettbrukere? Det finnes allerede et par Digg-aktige tjenester i Norge, for eksempel Kudos og MSN Reporter. Jeg har ingen kjennskap til om det er mange som bruker disse tjenestene, men mitt noe uakademiske inntrykk er at det er mer dritt enn gull som publiseres… De som følger med på den generelle aktiviteten i bloggsfæren ellers, bruker sannsynligvis allerede Bloggrevyen og Bloggarkivet. Glugg har likevel et litt annet potensiale per i dag, blant annet fordi Glugg i mye større grad legger opp til brukermedvirkning og brukergenerert innhold. Rankingsystemet ser også enklere ut enn i Bloggrevyen (Bloggarkivet har ingen slike funksjoner). Men er dette nok til at vi naturlig kommer til å glugge framover? For at brukergenerert innhold skal være vellykket, må aktivteten definitivt komme over en kritisk masse for å leve sitt eget liv – slik Digg har gjort i flere år allerede.

For å se hvordan tjenesten fungerer i praksis, publiserer jeg også dette blogginnlegget på Glugg. Dagens nyord er dermed: metaglugging

Google-logoDirektekontakt på e-post til journalister som ønsker å motta informasjon, regnes som den viktigste kommunikasjonskanalen for kommunikatører som ønsker å nå fram med innsalg og virksomhetsinformasjon til journalister. God Google-synlighet for presseinformasjonen følger hakk i hæl på andreplass. Dette viser en undersøkelse i et utvalg med 441 kommunikatører som er gjort i regi av Newsdesk, en svensk formidlingstjeneste for pressemeldinger og virksomhetsinformasjon.

Mens kommunikatørene ønsker at journalistene skal finne presseinformasjonen via Google-søk, er flertallet i undersøkelsen skeptiske til å være synlige via betalt annonseplass. Skepsisen er enda større til å prøve å nå brukere av sosiale medier, blant annet mener bare 40 prosent at bloggsøk er en relevant kanal for å nå ut med virksomhetsinformasjon, mot 83 prosent for nyhetssøk.

Som blant annet denne undersøkelsen antyder, er søkemotorsynlighet et opplagt satsingsområde for kommunikatører. For det første må journalister og andre målgrupper lett kunne finne etterrettelig og oppdatert informasjon om virksomheten, og for det andre bør det være lett å finne aktuelle saker som kommunikatørene ønsker å nå ut med. For å nå et slikt mål, er det kun langsiktig og ryddig nettstrategi som hjelper. Søkemotoroptimalisering er som kjent ikke gjort over natta, men må være en høyt prioritert oppgave for kommunikatører anno 2008.

Eldre bloggposter »