Nyhetsstrøm (RSS-feed)

Sliter du med å holde oversikt over de (alt for) mange nettjenestene du etter hvert er blitt medlem av? Er det vanskelig å vite hvilken strategi du skal legge opp til for å ha glede og nytte av tjenestene? Bloggen Stepcase Lifehack lister opp ni råd som kan hjelpe deg til å finne veien ut av kaoset i den sosiale nettverdenen.

Lista er fritt oversatt av undertegnede.

  1. Tilatelser
    Sosiale nettjenester gir deg muligheten til å kontrollere hvem du vil åpne opp tilgangen til og hvem som vil ha kontakt med deg. Derfor, ikke bløff nettverket ditt eller spam andre med voldsomme mengder oppdateringer – til slutt vil du kun oppnå å bli blokkert av andre brukere.
  2. Relevans
    Ikke legg til hvem som helst som «venn» eller «kontakt». Begrens antallet til dem du for eksempel har felles interesser med, og send kun direktemeldinger og tilsvarende til de av kontaktene dine som kan ha interesse av det.
  3. Relasjoner
    Det er en smule opplagt at sosiale medier handler om relasjoner og nettverksbygging. Relasjonsbygging begynner med en kontaktinvitasjon, det slutter ikke med det. Derfor, kommuniser med kontaktene dine.
  4. Integritet
    Ikke utgi deg for å være noen annen enn den du er. Blir du avslørt som en annen enn den du er, forsvinner kontaktene dine før du vet ordet av det. Kontaktene dine har i utgangspunktet lagt deg til for å bli bedre kjent med deg.
  5. Fokus
    Det er veldig lett å registrere seg og bli medlem av sosiale nettverkstjenester, men du får ikke mye ut av medlemskapet hvis du ikke legger en innsats i det. For eksempel bør du ha en oppdatert profil og kommunisere med andre brukere av tjenesten jevnlig. Har du for mange tjenester å holde styr på? Konsentrer deg om et lite antall tjenester som passer deg, fokuser innsatsen der og meld deg ut av de andre.
  6. Skill mellom tjenestene
    Ulike tjenester har ulike fordeler og styrker. For eksempel passer LinkedIn best for karriererelatert nettverking, MySpace for å dele interessene dine, Digg for å dele (teknologi)nyheter.
  7. Personlighet
    Sosiale nettverkstjenester handler om relasjoner mellom personer, ikke profiler. Ta i bruk mulighetene tjenesten har for at du skal kunne uttrykke deg. 
  8. Gi av deg selv
    Du må gi for å få, er det noe som heter i den virkelige verden. Dette gjelder utrolig nok også sosiale medier. Hvis du for eksempel ønsker å bli anbefalt av andre på LinkedIn, skriv anbefalinger av andre. Vil du at andre skal følge Twitter-profilen din, følg andre.  
  9. Gi noe av verdi
    For enhver sosial nettverkstjeneste er dette det viktigste punktet å huske. Gjør hva du kan for at for eksempel innleggene, oppdateringene, profilene og bokmerkene du deler er så verdifulle for andre som mulig. 

Det er mye fornuftig å lese ut av denne lista etter min mening. I jungelen av sosiale nettverkstjenester er det kanskje bare en liten håndfull du trenger å bry deg om, blant annet basert på interessene dine og hvor likesinnede befinner seg. Det gjelder med andre ord å finne ut hvilke som passer for deg og deretter legge inn tid og innsats i disse. Min erfaring er at du da vil få mye nytte og glede av de tjenestene du bestemmer deg for å konsentrere deg om.

Per i dag er jeg registrert i mange sosiale nettverkstjenester, men det er tross alt relativt få jeg har et aktivt forhold til. Hovedsakelig kan jeg oppsummere mitt sosiale nettverksliv ved at bloggen på sett og vis er «hjemstedet» mitt på nett. Ellers holder jeg blant annet litt liv i Facebook-profilen min, for her befinner fremdeles mange av mine venner og kjente seg fremdeles. Jeg bruker Ma.gnolia til sosial bokmerkedeling og cven er sånn passe oppdatert på LinkedIn. Jeg er også halvaktiv på Twitter, hvor jeg strengt tatt ikke helt har funnet formen ennå. Andre tjenester hvor jeg er registrert, har jeg enten bare vært innom for å forske litt eller har en passiv profil for tilgangens skyld. 

Hvilke sosiale nettverkstjenester konsentrerer du deg om? Har du en bevisst strategi for bruken av dem?

Cuil er ikke så veldig kul

Konkurransen blant søkemotorene på internett er så å si fraværende på grunn av Googles suverene posisjon i markedet. Likevel dukker det fra tid til annen opp nye aktører på banen som er så frekke at de tør utfordre søkekeiser Google. Denne gangen heter utfordreren Cuil, som har vært ukens snakkis i ymse nettmedier, bloggsfæren og andre kanaler som for eksempel Twitter.

Søkemotoren Cuil er utarbeidet av blant andre Anna Patterson, Russell Power og Louis Monier, som tidligere arbeidet for – ja, nettopp – Google. Cuilerne hevder de indekserer svimlende 120 milliarder nettsider, noe som ifølge dem selv skal være tre ganger mer enn Google og ti ganger mer enn Microsoft. De organiserer søketreffene ved hjelp av kategorier og trefflista er utformet med et slags nettavisutseende med to eller tre kolonner, der treffene har en relativt lang tekstbeskrivelse med et lite bilde ved siden av. De gjør også et poeng ut av at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne.

Navnet Cuil uttales omtrent som «cool», men er den egentlig det? For å finne ut om Cuil er en søketjeneste jeg vil bruke framover, igangsatte jeg derfor en uhøytidelig, liten test der jeg tar med Google (.no) og Yahoo! for å ha noe å sammenligne med. Søkene (og tilhørende skjermbilder) er gjort i går kveld, 30. juli 2008.

Søkeord: Cuil

Den store testen for Cuil er å sjekke om den finner seg selv i søket.

  • Cuil: Søkemotoren Cuil er (til manges store overraskelse) ikke med på første side av trefflista. Førsteplassen her er «Properties for sale in Cuil Mhuine, Ireland - Properazzi». Ingen ytterligere kommentar nødvendig. [skjermbilde]
  • Google: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen på trefflista. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen på trefflista. [skjermbilde]

Søkeord: Google

Men hva med finnbarheten til den store konkurrenten Google?

  • Cuil: Førsteplassen i trefflista er Google-søk og hele førstesida er en pen og ryddig side som gir oversikt over flere Google-tjenester. [skjermbilde]
  • Google: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]

Søkeord: Jens Stoltenberg

For å se på et norsk eksempel som også kan være relevant for internasjonale nettbrukere, søkte jeg på statsministerens navn.

  • Cuil: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia, med tekstsammendrag og et lite bilde. Treffet er relevant og oppleves som nyttig. Cuil presenterer også et par relevante kategorier som kan hjelpe deg videre i søket, «Norwegian Politicians» og «Current National Leaders». Hva kategoriene for presidenter i Østerrike og norske malere har med Stoltenberg å gjøre, er dog mer usikkert. [skjermbilde]
  • Google: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i norske Wikipedia (men det skyldes nok at jeg bruker Googles norske variant). Trefflista ellers ser relevant ut, med treff fra blant annet regjeringens og Det norske arbeiderpartis nettsider. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia. Treffene ellers er noenlunde relevante som regjeringens nettsider, Internet Movie Database (!) og Wikimedia Commons. [skjermbilde]

Søkeord: Oslo vær

Vi nordmenn er veldig opptatt av været og en søkemotor må derfor gi gode treff på værrelaterte søk for å bli brukt her på berget.

  • Cuil: Første treff er Visit Oslos nettsider, hvor du blant annet kan finne værmelding for Oslo. Andre treff er Aftenpostens værsider, noe som også er et relevant treff. Trefflista inneholder ellers noen flere Oslo-relaterte treff, men også irrelevante treff som to om Finnmark. [skjermbilde]
  • Google: Første treff er en Oslo-værmelding som presenteres direkte i trefflista. Resten av treffene på førstesida er relatert til været i Oslo eller norsk værmelding generelt. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Første treff er en engelskspråklig værmelding for Oslo fra noe som heter Intellicast. Resten av treffene på førstesida er brukbart relatert til vær og klima for Oslo, med unntak av sistetreffet som er «Oslo Domkor on Yahoo! Music». [skjermbilde]

Oppsummering

En liten oppsummering etter denne noe uakademiske testen er at Cuil foreløpig ikke tilbyr noe nytt, nyttig eller annerledes som gjør at jeg vil fortsette å bruke søkemotoren framover. Nå skal jeg ikke kategorisk dømme en søkemotor som bare er et par døgn gammel nord og ned, men når cuilerne går høyt ut og hevder å være verdens største søkemotor, skrus også forventningene i været fra dag én.

Måten den viser treff på er forsåvidt lovende; nettavisutseendet med spalter, bruk av små bilder og kategorier er pent og ryddig i utgangspunktet. Det er også positivt for brukeropplevelsen at den foreslår søkeord mens du skriver i søkefeltet. Jeg liker også tanken på at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne – hvis det stemmer, da.

Da jeg testet Cuil for første gang, la jeg med en gang merke til at det til dels er mange totalt irrelevante bilder sammen med teksten i trefflista. Det bygger ikke akkurat tillit hos meg som nettbruker. Noe annet jeg la merke til, er et og annet treff som faktisk er utdaterte eller døde lenker. Tekstoppsummeringene er også av noe varierende kvalitet og nytte. I tillegg finner den faktisk ikke en del kjente og mye brukte søkeord, for eksempel søk etter Norges største nettsted VG (skjermbilde).

Feil og mangler som jeg og mange andre nettbrukere påpeker, vil helt sikkert bli rettet og forbedret framover. Cuils problem er bare at nettbrukere ikke er spesielt tålmodige med tjenester de ikke er fornøyde med, og derfor kan en dårlig start gjøre at det faktisk allerede er for sent å oppnå en stor nok brukermasse til virkelig å kunne ta opp konkurransen med andre søkemotorer. Et annet relevant spørsmål er jo hvordan Cuil skal tjene penger nok til å drive og videreutvikle tjenesten.

Det er alltids lov å håpe at det en vakker dag kommer en reell utfordrer til Google, men det ser ikke ut til å være Cuil – som i en betydning av ordet visstnok betyr flue. Hørte jeg noen si døgnflue?

I løpet av 24 timer – mellom 17. juni kl 2016 og 18. juni kl 2016 norsk tid – lastet hele 8 002 530 nettbrukere ned nettleseren Firefox 3. Nå er dette offisielt godkjent som verdensrekord i antall programvarenedlastinger i løpet av et døgn av Guinness World Records. Mozilla og Firefox nådde dermed målet om å sette verdensrekord med god margin. I Norge lastet 170 122 ned Firefox 3 i løpet av rekorddøgnet. Selv bidrog jeg med én nedlasting og har i dag mottatt takk fra Mozilla på e-post:

We did it!
We set a Guinness World Record for the most software downloads in 24 hours. With your help we reached 8,002,530 downloads.

You are now part of a World Record and the proud owner of the best version of Firefox yet!

Som bevis på mitt bidrag fikk jeg faktisk også et diplom. Hurra.

Selv om flere og flere nettbrukere oppdager og tar i bruk bedre alternativer enn den suverent mest brukte nettleseren Internet Explorer, innehar Firefox i hvert fall en trygg andreplass ifølge OneStats verdensomspennende nettleserstatistikk for februar 2008. I februar hadde Internet Explorer en markedsandel på i overkant av 83 prosent, mens Firefox’ markedsandel var på nesten 14 prosent. Safari innehar tredjeplass med i overkant av to prosent. Den nyeste nettleserstatistikken for Norge jeg kunne finne, er tall basert på 1 200 norske nettsteder fra september 2007. Her ser vi at Internet Explorers markedsandel er nesten 77 prosent, mens nesten 11 prosent bruker Firefox. På tredjeplass i den norske statistikken med nesten sju prosents andel er det noe som er kalt Apple WebKit, noe jeg antar betyr nettleseren Safari.

Uansett blir det spennende å følge utviklingen i nettleserandeler framover, spesielt nå etter Firefox’ vellykkede nedlastings-PR-stunt.

Oppdatering kl 1315:
Jeg fant en annen og mer oppdatert kilde med verdensomspennende nettleserstatistikk, Market Share. Tallene for juni 2008 viser her at Internet Explorer har en markedsandel på 73 prosent, mens Firefox har 19 og Safari litt over seks prosent. I likhet med kildene nevnt ovenfor, viser også denne statistikken at antallet Firefox-brukere øker og øker, mens Internet Explorer-bruken går nedover.

Firefox 3 Download DayDen populære nettleseren Firefox blir lansert i versjon 3 tirsdag 17. juni.

Da Firefox 2 ble lansert 24. okotober 2006, ble den lastet ned 1,6 millioner ganger i løpet av det første døgnet. For å toppe det relativt sett veldig gode nedlastingsantallet fra versjon 2, satser folka bak Firefox nå på å sette en offisiell Guinness-verdensrekord i antall nedlastinger i løpet av et døgn på lanseringsdagen 17. juni. Hvis du vil motta e-post når Firefox 3 er klar for nedlasting, kan du registrere deg på rekordforsøknettsiden.

Opera 9.5Firefox er blitt min foretrukne nettleser, men for et par år siden var jeg en dedikert Opera-bruker. Jeg husker ikke helt hvorfor jeg plutselig ble en Firefox-er, men nå er det faktisk på høy tid å vurdere om en retur til Opera er aktuelt igjen. Opera 9.5 ble nemlig lansert i går (for øvrig god timing noen dager før Firefox 3 kommer), og etter at jeg nå har testet Opera 9.5 med min vanlige nettbruk siden i går, må jeg si at jeg er svært fornøyd så langt.

Versjon 9.5 av den norskutviklede nettleseren lover etter min mening svært godt, og flere nettbrukere bør definitivt ta i bruk Opera framfor andre alternativer. Som vanlig føles Opera raskere enn andre nettlesere, men dette kan jeg kun bevise med magefølelsen. 9.5 har ellers en del interessante nyheter, blant annet «Quick Find» som faktisk husker innhold på nettsider du har vært inne på – ikke bare selve nettadressen. Dette betyr at hvis du leter etter innhold du husker å ha sett, men ikke husker hvilken nettside du var inne på, kan du skrive inn innholdet i adresselinjen og nettleseren finner nettsiden for deg. Muligheten for å synkronisere bokmerker og annet nettleserinnhold mellom flere datamaskiner og Opera Mini på mobilen, er også nyttig funksjonalitet («Opera Link»). Ytterligere sikkerhetsforbedringer følger også med den nye versjonen.

Les mer om nyhetene i versjon 9.5 og last ned Opera-nettleseren fra Operas nettsider.

123-meme

En (et?) meme er ikke noe jeg har slengt meg med på alt for ofte tidligere, men i og med at det kan være litt morsomt å følge slike fenomeners ferd gjennom bloggsfæren, tar jeg oppfordringen fra Leif og skriver et 123-meme-innlegg jeg også. Reglene for meme-en er:

  1. Ta opp boka nærmest deg
  2. Åpne side 123
  3. Finn den femte setningen…
  4. …og publiser de neste tre setningene
  5. Tagge (pinge) fem andre bloggere og fortell hvem som pinget deg

Boka nærmest meg akkurat nå er Norges fjelltopper over 2000 meter, det vi vel kan kalle en vaskeekte coffee table book – altså en bok som kanskje først og fremst er pen å se på og mer til å bla i heller enn å lese fra perm til perm. Jeg har med andre ord ikke besteget alt for mange av disse toppene ennå, men i sofaen er det også fint å gå på tur. Uansett, på side 123, fra setning fem står følgende:

En snøskavl opp mot fortoppen kan by på problemer, spesielt tidlig på sommeren. Isøks og eventuelt stegjern kan da være til god hjelp. Fra den vesle fortoppen er det enkelt over topplatået via Østtoppen til topps.

Det det her er snakk om er for øvrig fjelltoppen Styggehøe (2213 moh.) i Jotunheimen.

Dermed gjenstår kun punkt fem i «memeordren», altså tagge fem andre bloggere. Det er ikke bare enkelt å se hvem som har blitt tagget allerede, så du får ha meg unnskyldt hvis du allerede er blitt tagget. Jeg taggepinger herved Jo Christian, Ole Stian, Per-Erik, Rune og Tormod. Beklager hvis dere ikke liker meme-plaging;-)

RSS Awareness Day-logo
Mange tror at 1. mai handler om å gå i tog, synge «Internasjonalen» og høre på taler med politikere som later som de egentlig vet hvordan det er å ha vanlige jobber. Dette er feil, for 1. mai er nemlig RSS Awareness Day – altså en dag dedikert for å spre det glade budskap om RSS. Denne RSS-bevisstgjøringsdagen er et initiativ fra Daily Blog Tips, mens jeg ble oppmerksom på merkedagen via bza.no.

Enkelt sagt gjør RSS – som på norske nettsteder omtales under flere navn som RSS-feeder, RSS-strømmer og nyhetsstrømmer – at du kan abonnere på oppdateringer fra dine favorittnettsider. Med bakgrunn i at jeg selv har vært en ivrig RSS-bruker i flere år, er jeg overbevist om at mange flere nettbrukere vil ha glede av å benytte seg av RSS’ mange nyttige og morsomme muligheter. Utfordringen er å kommunisere hva, hvorfor og hvordan, blant annet fordi navnet «RSS» i seg selv ikke akkurat er noe du blir fristet til å ta en nærmere titt på.

Jeg har skrevet en del om RSS-strømmer tidligere, så derfor ser jeg ingen grunn til å gjenta meg selv i dette blogginnlegget. Forhåpentligvis finner du som eventuelt ikke har testet ut RSS ennå noen gode tips her på fosseng.info, og i tillegg har blant andre bza.no en enkel innføring i hvordan du kan ta dine første RSS-steg. Daily Blog Tips har i anledning dagen lansert nettstedet RSSday.org, som også er verdt en titt.

Ifølge statuttene for dagen skal jeg (1) blogge om RSS generelt og bevisstgjøringsdagen spesielt, (2) publisere et offisielt RSS Awareness Day-banner og (3) spre det glade budskap om RSS. Oppdrag utført!

Webware-logo1,9 millioner nettbrukere har stemt fram de 100 beste Web 2.0-tjenestene for 2008, en kåring gjort i regi av Webware. Det er ikke kåret en første-, andreplass og så videre blant disse hundre tjenestene, men 10 tjenester ganger 10 kategorier hedres på lik linje. Du kan se alle vinnerne i en visuell oversikt eller bla gjennom én og én.

Det er mange gode vinnere blant disse 100, selv om jeg selvsagt ikke har hørt om absolutt alle og det er enda færre jeg har testet selv (alt for mange, dog). Jeg har plukket ut noen Web 2.0-tjenester jeg selv har testet og anbefaler av de 100 vinnerne, med lenke til Webwares omtale av tjenestene:

  • Audio: Last.fm er en brukervennlig nettradiotjeneste som spiller musikk som ligner på musikken du allerede liker. Har også sosiale aspekter som seg hør og bør nå til dags, hvor du blant annet finner andre brukere som har lignende musikksmak som deg selv.
  • Browsing: Firefox er blitt min foretrukne nettleser i jevn kamp med en annen Webware-vinner, Opera. iGoogle og Google Reader er også verdt å merke seg i denne kategorien, begge gode tjenester for blant annet å holde styr på RSS-strømmene dine.
  • Commerce and events: Amazon.com er en fantastisk nettbutikk som har «alt», kanskje spesielt nå som dollarkursen er hyggelig sett med norske shopperøyne.
  • Communication: Gmail er den beste gratis e-posttjenesten der ute og jeg har brukt denne til min privat-e-post siden de lanserte den lukkede betaversjonen for noen år siden. Meebo er en nettbasert tjeneste for direktemeldinger og støtter de vanligste chattjenestene som Gtalk, MSN og Yahoo! Messenger. Fungerer veldig bra, men jeg har begynt å bruke chatprogrammet Pidgin når jeg bruker egen pc.
  • Productivity: Google Dokumenter er et nettbasert verktøy for tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Fungerer spesielt bra i samskrivingsprosjekter, der to eller flere forfattere kan arbeide på samme dokument uavhengig av tid og sted.
  • Publishing and photography: Bloggverktøyet WordPress trenger muligens ingen nærmere presentasjon, men kort oppsummert er jeg i hvert fall en meget fornøyd bruker. Flickr er den beste Web 2.0-fototjenesten jeg har prøvd og mikroblogging via Twitter er morsomt og har et større potensiale enn det ser ut til ved første øyekast.
  • Search and reference: At Google er å finne blant vinnerne her, er ikke spesielt overraskende. Google Maps blir, slik jeg opplever det, bare bedre og bedre. Nettleksikonet Wikipedia er selvsagt også her, og den engelskspråklige versjonen inneholder det meste du måtte lure på.
  • Social: Facebook var morsomt i begynnelsen, det vil si før applikasjonsinvasjonen var et faktum. Etter en mellomperiode der jeg holdt på å melde meg ut, er Facebook blitt litt ok igjen fordi jeg nå blant annet kan blokkere applikasjoner jeg ikke vil ha spam fra (altså alle).
  • Utility and security: I denne kategorien har jeg faktisk ikke testet noen av tjenestene, men OpenID virker i hvert fall som en god idé som kan løse problemene vi nettbrukere har med et utall ulike innlogginger i et utall ulike nettjenester.
  • Video:
    YouTube er fremdeles gøy og her finner du alt og litt til.

Har du noen favoritter blant de 100 utvalgte Web 2.0-tjenestene? Noe du savner? Av de 100 som hedres i denne kåringen, er det i hvert fall mange tjenester jeg forventet å se på ei slik liste. I kategorien «browsing» savner jeg RSS-leseren Bloglines, som i denne sammenhengen er en veldig sterk konkurrent til for eksempel nevnte Google Reader. Netvibes er også en tjeneste jeg savner, som blant denne typen tjenester etter min mening er enda bedre enn iGoogle.

Via Newsdesk PR 2.0.

Kommunikatører som arbeider med nettkommunikasjon må ha kunnskaper om søkemotoroptimalisering for å utføre jobben sin skikkelig. Kunnskap om digital synlighet generelt og søkemotoroptimalisering spesielt, er hele tiden i rask endring og videreutvikling. Slik jeg ser det er fagfeltet vi kan kalle digital synlighet blitt en grunnleggende viktig del av kommuniksjonsfaget, fordi kommunikatører anno 2008 helt eller delvis arbeider med nettbaserte kommunikasjonskanaler. Å henge med på utviklingen rundt digital synlighet, byr derfor på store utfordringer for kommunikatører – spesielt de mange som ikke arbeider fulltid med nettkommunikasjon. Hvis en kommunikatør derimot arbeider fulltid med nettkommunikasjon, må kunnskap om digital synlighet rett og slett være en del av stillingsinstruksen.

Som den såkalte Prioritet-saken er et tydelig eksempel på her i Norge, er det mange utfordringer knyttet til synlighet på nett hvor det kan være vanskelig for dem som ikke har dyptgående kunnskap om søkemotoroptimalisering å gjøre gode, kvalifiserte valg. For en grundig innføring i selve Prioritet-saken og om juks rundt digital synlighet og hva du kan lære av dette, se Webkommunikasjon.no’s sider om saken.

Heldigvis trenger du sannsynligvis ikke å kjøpe inn spesifikke tjenester med mål om å bedre virksomhetens digitale synlighet, altså bruke penger på firmaer som tilbyr søkemotoroptimaliseringstjenester. Så lenge virksomheten du arbeider for har en god publiseringsløsning (CMS) for nettsidene, er du allerede et godt stykke på vei mot målet om økt digital synlighet. I tillegg er det mye du kan gjøre selv eller be om hjelp til av teknikere. Husk dog at det ikke er noen snarveier til økt digital synlighet, det er noe du faktisk må gjøre deg fortjent til over tid.

Thomas Kohnstamm-bokThomas Kohnstamm, tidligere forfatter i flere Lonely Planet-reiseguider, avslører at det ikke nødvendigvis er en spesielt ensom tilværelse å skrive for verdens kanskje mest kjente guidebokserie. I boka «Do Travel Writers Go to Hell?» skriver han blant annet om hvordan guideboka for Brasil ble til. Ingrediensene er blant annet sex i bytte mot gode anmeldelser og salg av narkotika for å få hjulene til å gå rundt.

Når jeg selv har vært ute på tur, har Lonely Planet vært en naturlig inspirasjonskilde og oppslagsverk å ha i sekken. Enkelte ganger har jeg lurt litt på hvorfor et hotell eller en restaurant har fått god kritikk når det viser seg å være alt annet enn bra, men stort sett har omtalene jeg har fått sjekket ut med egne øyne stemt bra. For eksempel hadde fruen og jeg aldri kommet over Argentinas kanskje beste biff (og det sier en del) i Mendoza hvis det ikke hadde vært for Lonely Planets sterke anbefaling av den noe bortgjemte restauranten. Mine erfaringer med guidebøkene er med andre ord ganske gode, men Kohnstamms historier gjør jo at jeg kommer til å være noe skeptisk neste gang.

For å relatere dette blogginnlegget (litt) til kommunikasjonsfag, kan du ta en titt på bloggen The Public Outrages enkle anbefalinger til hvordan Lonely Planet bør gå fram for å redde merkevaren.

Fem år med blogging

I dag er det fem år siden jeg skrev det første innlegget i bloggen min. Jeg begynte bloggekarrieren med å installere en Blogger.com-blogg på Start.no’s hjemmesideopplegg home.no.net, og der holdt jeg hus til jeg kjøpte domenet fosseng.info i januar 2004. Her fortsatte jeg med Blogger.com-plattformen til jeg gikk over til WordPress-plattformen i februar 2007 – et valg jeg for øvrig er veldig komfortabel med. I begynnelsen het for øvrig bloggen ikke fosseng.info, det ble egentlig bare en naturlig følge av et domenekjøpspåfunn der og da.

I begynnelsen blogget jeg bare for testingens skyld og hadde ingen grunnidé om hva jeg skulle skrive om. I utgangspunktet satte jeg opp bloggen som en underseksjon til nettsidene mine, som den gangen kun var en «hjemmeside» med cv og bilder. Jeg diskuterte litt med meg selv om jeg skulle skrive på norsk eller engelsk, men det ble faktisk med det ene innlegget på engelsk – i hvert fall foreløpig. Tematisk skrev jeg litt av hvert de første ukene, blant annet om blogging, ferieplaner og musikk. Etter noen måneder fant jeg ut at jeg ville rendyrke tematikken mer, og etter cirka november 2003 har bloggen stort sett vært informasjons- og kommunikasjonsrelatert med hovedvekt på nettkommunikasjon.

Målet mitt med å blogge, er først og fremst å sortere i noe av det jeg leser om eller kommer over som passer inn i temaet – på sett og vis som en gjennomarbeidet lenkesamling. Kildene mine er blant annet blogger og andre nettkilder, og ideer til noe å skrive om kommer jeg over daglig i de mange RSS-strømmene jeg abonnerer på. De fleste ideene havner i glemmeboken, noen lagrer og deler jeg i den sosiale bokmerketjenesten Ma.gnolia, noen skriver jeg litt om uten å publisere, og noen få kommer faktisk så langt at de blir publisert som blogginnlegg.

Jeg bruker med andre ord først og fremst bloggen for min egen del, og det er god trening for en ikke-tekniker som meg å drifte og tilpasse WordPress-plattformen. Som en bonus hender det seg også at det er besøkende innom og til og med noen som kommenterer og diskuterer, noe som selvsagt er en hyggelig motivasjonsfaktor som gjør at det frister å fortsette skrivingen.

Litt statistikk til slutt: Dette er mitt 199. blogginnlegg og i skrivende stund har det kommet inn 291 kommentarer. Blogginnlegget med flest kommentarer er «Forstå Twitter på 2,5 minutter» fra 6. mars i år, høyaktuelt i disse dager når til og med Dagbladet har omtalt nettjenesten. Bloggen er strukturert ved hjelp av 13 kategorier, og så langt har jeg tatt i bruk 273 emneord (tags). Ifølge Google Analytics-webstatistikken min for 2007 og 2008 kommer de fleste besøkende til fosseng.info via Google (33 %), 19 % kommer direkte. I løpet av 2007 og til nå i 2008 har over 5 000 unike brukere vært innom, de fleste bruker nettleseren Firefox (42 %), 81 % av brukerne har Windows som operativsystem.

Eldre bloggposter »